I dag, 2. oktober, samler Stortinget seg for 159. gang. Lær mer om de viktige historiske begivenhetene og kampen for grunnloven høsten 1814

Den gamle stortingssalen, der Stortinget for første gang i historien trådte sammen 7. oktober 1814. Foto: Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum.

Den gamle stortingssalen, der Stortinget for første gang i historien trådte sammen 7. oktober 1814. Foto: Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum.

Grunnlovsjubileumsåret går mot slutten, men de historiske begivenhetene høsten 1814 må ikke glemmes, skriver Stortinget på sine sider for Grunnlovsjubileet. Her har de lagt ut noen presentasjoner/hefter som kan leses og printes ut.

14. august, 7. oktober og 4. november kan nevnes som noen av de viktigste historiske merkedatoene fra høsten 1814. Her kan du lese og laste ned to små hefter som gir en rask innføring i de historiske begivenhetene høsten 1814

Høsten 1814 – Forsvaret av Grunnloven (pdf 1,8 MB – 15 sider)

Forsvaret av Grunnloven: Hva skjedde etter 17. mai? – Kampen for Grunnloven sommeren og høsten 1814 (pdf 1,1 MB – 2 sider)

For Stortinget som institusjon er markeringen av de historiske begivenhetene høsten 1814 spesielt interessante. Stortinget ble valgt i september 1814 som en følge av Mossekonvensjonen av 14. august. Der ble det fastsatt at den svenske kongen skulle forhandle med det norske Stortinget om en union mellom Norge og Sverige på grunnlag av Eidsvollsgrunnloven.

7. oktober 1814 trådte Stortinget sammen for første gang i historien. Oppgaven det første overordentlige stortinget stod overfor var å redde den Grunnloven som var vedtatt på Eidsvoll, og å sikre fortsatt fred ved å gjennomføre forhandlinger med Sverige om unionsinngåelse. Stortinget satt sammen til 4. november, da det vedtok en veldig lett revidert grunnlov som gjorde unionen med Sverige mulig. Stortinget spilte en helt avgjørende rolle for å redde nasjonens fremtid og 17. mai-grunnloven høsten 1814.

Stortingspresident Olemic Thommessen. Foto: Stortinget/Terje Heiestad.

Stortingspresident Olemic Thommessen. Foto: Stortinget/Terje Heiestad.

Stortingspresident Thommessen: 200-årsjubileet har en ny dimensjon

Stortingspresident Olemic Thommessen mener vi fortsatt har mye å lære av det som skjedde i 1814 og sier i en artikkel i Aftenposten skrevet av Liv Berit Tessem:

«- Selv om mange var krigslystne, særlig representantene som kom fra områder lengst unna slagmarken, valgte de forhandlingslinjen. Det står også stor respekt av de valgene som Christian Frederik og Karl Johan gjorde for å unngå krig.

I år er det fjerde gang Norge feirer Grunnloven, Ved de tidligere jubileene i 1864,1914 og 1964 har det heroiske ved innsatsen til fedrene på Eidsvoll vært fremtredende.

Denne gang verdsetter vi i større grad forhandlingsviljen og pragmatismen som førte til det heldige utfallet i 1814.
– Vi har også lagt større vekt på at 1814-historien i Norge er en del av nordisk og internasjonal historie. Det gir 200-årsjubileet en ny dimensjon, oppsummerer stortingspresidenten.»

Les hele artikkelen fra Aftenposten 2.10.201 med tittelen «1814: Her ble vår egentlige grunnlov vedtatt» .