Månedlige arkiver: juli 2013

Kvinner i hundre år. Nettutstillinger med Kvinnehistorisk materiale

Til hundreårsmarkeringen av unionsoppløsningen med Sverige og norsk selvstendighet i 2005,  ble det laget en nettportal om kvinner i Norge gjennom hundre år. Prosjektet hadde som mål å øke tilgangen til kvinnehistorisk materiale og bidra til mer forskning om kvinnehistorie og kvinnebevegelsens historie og betydning.

Hundreårsutstillingen består av selvstendige utstillinger, samt inngang til sentrale kvinnehistoriske tekster, se portalen kvinnehistorie.no her.

Stemmerett - illustrasjon til nettutstillingen Stemmerett.noHer på portalen finnes en nyttig utstilling om kvinners kamp for stemmerett i Norge.
Denne utstillingen gir et innblikk i kampen, bevegelsen og det norske samfunnet fra slutten av 1800-tallet og fram til alminnelig stemmerett for kvinner endelig ble vedtatt i 1913.
Besøk utstillingen stemmerett.no her.

De andre nettutstillingene har temaer som «Kvinner i fagbevegelsen», «1970-tallets kvinnebevegelse i ord og bilder» og  «Fortellinger om henne – møt romankarakterer» Det er en Tidslinjen for Kvinner i Norge i 100 år. Tidslinjen er utarbeidet i samarbeidet med Likestillingssenteret på bakgrunn av deres publikasjon: Milepæler i norske kvinners historie.

Kvinner i Norge gjennom hundre år er en utstillingsportal laget av KILDEN med støtte fra Hundreårsmarkeringen Norge 2005.

KILDEN Informasjonssenter for kjønnsforskning har et nasjonalt ansvar for å formidle norsk kjønnsforskning og skal fremme dokumentasjon av ressurser og aktiviteter innenfor norsk kjønnsforskning.

Utvikling av stemmeretten – Rike kvinner fikk stemme først

Fra stortingsvalget i 1909, muligens Drammen, Buskerud. Ved dette valget kunne kvinner fra borgerskapet og middelklassen avgi stemme for første gang. Foto: Anders Beer Wilse. Eier: Norsk Folkemuseum.

Fra stortingsvalget i 1909, muligens Drammen, Buskerud. Ved dette valget kunne kvinner fra borgerskapet og middelklassen avgi stemme for første gang. Foto: Anders Beer Wilse. Eier: Norsk Folkemuseum.

For de fleste kvinnene som levde på begynnelsen av 1800-tallet, handlet den manglende retten til å stemme vel så mye om klasse som om kjønn.

Dette sier Thomas Walle fra Norsk Folkemuseum i artikkelen «Rike kvinner Kvinner fikk stemme først». Han trekker frem hvordan Stemmeretten for kvinner ble innført med gradvise endringer: I 1901 fikk kvinner inntektsbegrenset stemmerett ved kommunevalg. Noen år senere, i 1907, fikk de kvinnene som skattet et visst minimumsbeløp lov til å stemme ved stortingsvalg. Men dette gjaldt ingen stor gruppe kvinner.

Walle mener det er viktig å se på sosiale og kjønnsmessige forskjeller samtidig, for å forstå den historiske utviklingen av demokratiske rettigheter for kvinner.

Jubileumsutstillingen Finstemte kvinnfolk ved Norsk Folkemuseum åpnet 7. mars og viser endringene i hverdagsliv, rettigheter og muligheter for kvinner av forskjellige samfunnslag de siste 200 årene. Anledningen er stemmerettsjubileet i år.

Utstillingen kan ses på Folkemuseet i Oslo, les mer her

– Vi forsøker å vise i utstillingen at forskjellene i rettigheter ikke bare har handlet om kjønn, men at det i utgangspunktet gikk et vel så stort skille mellom ulike sosiale klasser og stender.

– For de fleste kvinnene som levde på begynnelsen av 1800-tallet, handlet den manglende retten til å stemme ved valg vel så mye om en standsposisjon de delte med mennene i sin klasse, som om kjønn,

sier Walle her i artikkelen.

Les hele artikkelen Rike kvinner fikk stemme først på forskning.no her

Artikkelen er publisert i samarbeid med KILDEN Informasjonssenter for kjønnsforskning som har en rekke interessante artikler og nettutstillinger.

Serie om valget, førstegangsvelgere og stemmerett på Framtida.no

FramtidaFørstegangsvelgerne får ordet i en artikkelserie om valget i 2013 på Framtida.no.

Først ute i serien er Kelly Rusnes (19 år) fra Bryne som sier at hun ville gjort det lettere for ungdom å komne inn på boligmarkedet, om hun var statsminister for en uke.   » Så klart eg vil bruke stemmeretten» sier hun: Les intervjuet med Kelly Rusnes her.

Framtida.no er et nynorsk nettsted som samarbeider med flere aviser, Magasinett, Dag og Tid mfl. Nettstedet har som mål å bidra til å styrke nynorsken og  få fram engasjementet til unge.

Nasjonalt Garborgsenter v/Jærmuseet og Framtida.no v/Landssammenslutningen av nynorskommuner har blitt tildelt statlig støtte i forbindelse med Stemmerettsjubileet  til prosjektet som omfatter artikkelserie, debattmøte og skrivekonkurranse.

Les mer om skrivekonkurransen på Garborgsenterets nettsider her

Garborgsenteret på Bryne inviterer 3. september til et et stort politisk debattmøte  der vinneren av sommerens skrivekonkurranse skal kåres.

Stemmerett! Stort debattmøte for ungdom på Bryne 3. september

En uke før Stortingsvalget i høst, 3. september, arrangeres et stort debattmøte på Bryne

Det er Garborgsenteret i samarbeid med elever fra Bryne videregående som står for arrangementet som holdes i Time bibliotek kl. 12.00.Valg illustrasjon

Elevene forbereder spørsmål og styrer selv debatten som i anledning stemmerettsjubileet har tema stemmerett. Tohundre førstegangsvelgere er ventet til møtet og bekreftede deltagende politikere er: Hallgeir Langeland (SV), Eirin Sund (Ap), Geir Pollestad (Sp) og Tina Bru (H) (navn fra Frp kommer senere)

På arrangementet vil også vinneren av skrivekonkurransen for ungdom kåres. I sommer utfordres ungdom under 22 år i hele landet til å skive om hva de mener stemmeretten bør brukes til. Les mer om konkurransen på nyhetssak her og på Garborgsenterets nettsider.

Debattmøte er en del av et prosjekt om stemmerett og ungdom som Nasjonalt Garborgsenter v/Jærmuseet og Framtida.no v/Landssammenslutningen av nynorskommuner gjennomfører  i forbindelse med Stemmerettsjubileet.  Sammen med  debattmøter og skrivekonkurransen lages også en artikkelserie på framtida.no.

Kontaktperson på Garborgsenteret er Jorunn Osland.

Garborgsenteret utlyser skrivekonkurranse om stemmeretten!

Valg illustrasjonNasjonalt Garborgsenter på Bryne inviterer sammen med Framtida.no og Magasinett til skrivekonkurranse for ungdom og presenterer konkurransen slik på sine sider:

Skriv om kva du meiner stemmeretten bør brukast til! Over 10.000 kroner i premiar.

Me premierer førsteplassen med 5000 kroner, 2. plass med 3000 kroner og 3. plass med 2000 kroner. Alle som er med i skrivekonkurransen kan bli trekt ut som vinnarar av bokpremiar.

Tips til kva du kan skrive om:
– bør 16-åringar ha stemmerett?
– får du makt gjennom å nytte stemmeretten?
– korleis kan ein påverke gjennom ungdomsråd eller medlemsskap i parti og organisasjonar?
– kva med dei som ikkje blir høyrde?
– korleis skal ein ta vare på interessene til dei som enno ikkje er fødd?
– korleis har du makt over eige liv?
– er ungdom mindre engasjert enn andre aldersgrupper?
… eller noko du sjølv kjem på, så lenge det går inn under temaet “stemmerett”

Sjanger: Artikkel, lesarbrev, kronikk, kåseri eller petit
Lengde: Maks 3500 teikn (inkl. mellomrom), men gjerne kortare!
Premie: 1. premie: 5.000 kroner, bokpremiar til 10 utvalde.
Aldersgrense:under 22 år
Innleveringsfrist: 25. august 2013

Nasjonalt Garborgsenter på Bryne

Nasjonalt Garborgsenter på Bryne

Kåring av vinner vil skje på et stort debattarrangement på Garborgsenteret 3. september:

Representantar frå Framtida.no, Magasinett og Nasjonalt Garborgsenter vil sitte i juryen. Kåringen finner sted på et stort debattarrangement med topp-politikere og  elever fra videregående skoler på Nasjonalt Garborgsenter 3. september (mer infomasjon om arrangementet kommer).

Framtida.no er et nynorsk nettsted som samarbeider med flere aviser, Magasinett, Dag og Tid mfl. Nettstedet har som mål å bidra til å styrke nynorsken og  få fram engasjementet til unge.

Nasjonalt Garborgsenter v/Jærmuseet og Framtida.no v/Landssammenslutningen av nynorskommuner har blitt tildelt statlig støtte på kr. 170.000  i forbindelse med Stemmerettsjubileet  til dette prosjektet som omfatter artikkelserie på framtida.no, debattmøte og skrivekonkurranse.

Les mer på Garborgsenteret sine nettsider og på Framtida.origo.no sine nettsider om skrivekonkurransen her

Hvor er kvinnene i det offentlige rom?

På Utsra er det reist en statue av Aasa Helgesen, landets første kvinnelige ordfører. Hvilke minnesmerker over kvinner har vi i det offentlige rom i Rogaland? Bli med og dokumenter!

På Utsira er det reist en statue av Aasa Helgesen, landets første kvinnelige ordfører. Hvilke minnesmerker over kvinner har vi i det offentlige rom i Rogaland? Bli med og dokumenter!

I lys av Stemmerettsåret 2013 og Grunnlovsjubileet i 2014 skal prosjektet Fast Plass undersøke hvorfor så få kvinner har fått minnesmerker i det offentlige rom. Nå kan du gi et viktig bidrag til prosjektet ved å dokumentere kvinnestatuer der du bor!

Les mer på Norske Kunstforeninger sine nettsider her.

Fast Plass – Et prosjekt om kjønnsdimensjonen i offentlige rom har mottatt støtte fra KORO ( Statens fagorgan for Kunst i Offentlig Rom). Norske Kunstforeninger er samarbeidspartner i prosjektet.

Det finnes per i dag ingen landsdekkende oversikt over minnesmerker over historiske norske kvinner.
Formålet med prosjektet er å kartlegge hvilke norske kvinner som har fått tildelt en stemme og en «fast plass» i det offentlige rom i form av et minnesmerke, et portrett, en byste, en skulptur i helfigur eller et relieff. Statuene – eller kvinnene – skal presenteres i en publikasjon som i seg selv skal være et kunstnerisk bidrag.
 
Kartlegging av kvinnestatuer trenger din hjelp!

Se Norske Kunstforeningers nettsider og registrer dine statuer i skjemaet der.

Skjemaet vil være åpent for registreringer i perioden 3. juni–1. september 2013.

Alle bidragsytere vil bli kreditert, enten som kunstforening eller som enkeltpersoner.

Dersom du har bilder av minnesmerket eller andre innspill til prosjektet kan de sendes til: fastplass@gmail.com
 

Klassens Grunnlov! Konkurranse for alle landets ungdomsskoleklasser.

Grunnlovsjubileumslogo1Vinn klassetur til Stortinget!
17. mai 2014 er det 200 år siden Grunnloven ble vedtatt av riksforsamlingen på Eidsvoll. I den forbindelse inviterer Stortinget alle landets ungdomsskoler til å delta i konkurransen Klassens grunnlov.

Oppgaven til alle landets ungdomsskoleklasser lyder:  Lag en ny grunnlov.

Hvordan synes klassen at Grunnloven skulle sett ut hvis den hadde fått bestemme? Hva er viktig å ha med? Hvordan vil vi ha det her hos oss? Er demokrati, maktfordeling og menneskerettigheter viktig?

På Stortingets nettsider sier de dette om oppgaven: Vi håper oppgaven vil inspirere elevene til å sette seg inn i Grunnloven, og reflektere over innholdet i den. Hva bør beholdes fra Grunnloven, og hva må eventuelt tilføyes for at den skal være aktuell også de neste 200 år?

Veiledning for forslagsstillere:
– Forslaget må være stilt av en klasse på ungdomstrinnet.
– Forslaget bør vise god grunnlovsforståelse ved at teksten inneholder kriterier for demokrati, maktfordeling og menneskerettigheter.
– Forslaget bør være godt strukturert og formulert, med tydelige inndelinger og god språkføring.
– Forslaget kan gjerne vise kreativitet.
– Forslaget bør være mellom en og to sider.

Grunnloven Norges Lover med klubbeForslagene skal leveres elektronisk, via Stortingets nettsider innen fredag 28. mars 2014.

Vinnerklassen inviteres til Oslo, og vil få et helt spesielt møte med Stortinget. Blant annet vil klassen delta ved den offisielle feiringen av Grunnloven i Stortingssalen 15. mai 2014. Reise og opphold dekkes av Stortinget.

Les mer på nettsidene stortinget.no/klassensgrunnlov her.